Høgt oppi åsen lå det
ei lita bygd for seg sjøl.
Folk som bodde der var akkurat slik som andre folk i andre bygder.Noen var
store,og noen var små;noen var flinke,og noen var late;og noen likte
fiskeboller bedre en kjøttkaker,og noen likte kjøttkaker bedre enn
fiskeboller.så de var nokså forskjellige, men når det gjaldt en ting,var de
helt like alle sammen.
De var så fæle til å glømme.Og da glømte de de merkeligste ting,alle på en
gang!En gang glømte de å ta på seg sko.Det hadde vært veldig varmt hele
sommer'n,så alle hadde gått barbeint.Og da det ble høst,glømte de å ta på seg
sko.
-Du verdens rike så kaldt det er nå da!sa de til hverandre.-Ja,jeg skjønner
ikke åssen det skal gå hvis det blir kaldere enn det er nå,sa de.-Det blir
verst når snøen kommer,sa de.
Og da snøen kom,gikk de barbeint ut og sa:-Å,nå må det være mange kuldegrader!
Og slik gikk de og fraus.
Men så var det en dag det sto to kjerringer på et vegkryss og prata med
hverandre og fraus på beina. Da fikk de se en guttunge som spurte smeden om
hvorfor han skodde hesten,og da skjønte kjerringene at de hadde glømt å ta på
seg sko.
Så sprang kjerringene hjem og tok på seg sko,og etterpå gikk den ene kjerringa
i øst og den andre kjerringa i vest og fortalte folk hvorfor de fraus på
beina.Og så tok de på seg sko allesammen.
Men verst var det den gangen de glømte at det var jul.
Da det ble lille julaften,var det ingen som hadde gjort rent i huset og hengt
opp reine gardiner, og ingen hadde funnet juletre,og i butikkvinduene var det
ikke så mye som ei julenissemaske engang.Skoleungene sto på skolen å
sang<Kom mai,du skjønne milde>,og det fantes ikke så mye som en eneste
smultring i en eneste kakeboks i hele bygda.
I ei lita stue aller øverst ibygda,like ved skaubrynet,gikk ei lita jente og
tenkte og tenkte.Hu var bare fem år,og ellers så brukte hu å hoppe og danse og
leke og ha det moro,men nå gikk hu bare og tenkte.Hu gikk inn i skauen og sto
og så på de små granbuskene.
-Det er noe vi har glømt nå igjen,sa den vesle jenta til seg sjøl,-det er noe
med ei lita gran,men jeg husker ikke hva det er.
Så gikk jenta inn i stua og fant ei saks og litt gråpapir.-Det er noe med ei
saks også,tenkte jenta,-men jeg kan ikke huske hva det er.
Så gikk jenta på låven,og der fikk hun se et kornband som far hennes hadde
hengt høgt under en takbjelke så musa ikke skulle få tak i det.
-Det er noe med dette kornbandet også,tenkte jenta,og så sto hu der og så seg
omkring,og så fikk hu se den lange stanga som de brukte å ha juleneket på.
Og da husket den vesle jenta at det snart var jul!
-Å,det er jo lille julaften,det er jo lille julaften,ropte jenta og sprang inn
for å fortelle det til mor og far,men de var ikke inne.-Å,åssen skal jeg få
sagt fra til alle i hele bygda at det snart er jula?Åssen skal jeg få sagt fra
til alle i hele bygda at det er lille julaften? sa jenta.
Hu prøvde ta den høge stanga og sette juleneket i toppen på den,men det greide
hu ikke.Men så skjønte hu hva hu skulle gjøre!Flaggstanga!Hu skulle heise opp
juleneket i flaggstanga!
Og det greide hu,og å fort veslejenta hadde gjort det,fløy en liten meis fra
den øverste greina på den høgste grana så snøen raste nedover stammen.
-Hvor skal du,hvor skal du?kvitret de andre meisene som satt og halvsov
innimellom greinene.
-Det er jul,det er jul,veslejenta har satt opp julenek!
-Vi blir med,vi blir med, sang de andre meisene og fløy avsted.
-Hvor skal dere hen,hvor skal dere hen? ropte spurvene som satt på
telefontrådene.
-Det er jul,det er jul,veslejenta har satt opp julenek!sang meisene.
-Vi blir med,vi blir med, sang spurvene og startet på likt ifra telefontrådene
så alle telefondamene fikk dotter i ørene.
Og akkurat da lettet alle dompapene fra nypebuskene i hagen.
Damene på telefonsentralen sprang bort til vinduet for å se hvor fuglene
skulle,og da så de juleneket i flaggstanga.
Og damene til å ringe rundt i hele bygda og fortelle at de hadde glømt at det
snart var jul.
Og folk til å bake og koke og steike,noen gjorde reint i huset,og noen hengte
opp reine gardiner...og noen gikk ut i skauen og fant juletre...og noen pakket
inn julegavene som de hadde gjømt unna før de begynte å glømme,og noen hengte
opp julestjerner i vinduene...
Tilslutt klatret alle sammen i hele bygda opp i ei kjempediger balje som
snekker'n hadde lagd mens de andre pyntet og gjorde i stand til jul,og så badet
de alle på en gang...
Og akkurat da de var ferdige og hadde fått på seg reine klær, og mora til
veslejenta i stua øverst i bygda sto og knyttet ei rød sløyfe i håret på
henne...
AKKURAT DA RINGTE KIRKEKLOKKENE, OG SÅ VAR DET JUL.
Ønsker dere alle en god helg<3
Mari 
